Anomalous lung venous drainage: a pictorial essay with a CT focus
Embryology of the lung venes
Forståelse av embryologien er viktig for å sette pris på de brede mønstrene APVD. Lungeutvikling begynner omtrent 26 dager etter svangerskapet med respiratorisk divertikulum, som skyldes den primitive forut. Den tilknyttede venøse pleksus (splanchnic plexus) kommuniserer med de systemiske kardinal- og umbilicovitelline-venene, og danner dermed den første ruten for lungedrenasje. Ved 27 til 29 dager utvikler det seg en utposing fra postero-superior veggen til det primitive venstre atriumet. Denne utposingen begynner deretter å kommunisere med den lungevene komponenten i splanchnic plexus. Samtidig involverer de systemiske venene seg, og skiller dermed de to venøse systemene. I normale embryoer er det fullstendig dissosiasjon av disse venøse systemene, noe som resulterer i fire separate lungevener, som renner ut i venstre atrium. Svikt i denne separasjonsprosessen fører til de forskjellige typene avvikende venøs drenering (fig. 1). Manglende innføring av normale lungevene i venstre atrium kan også forekomme (cor triatriatum), som vil bli diskutert senere.

Embryologi av unormal pulmonal venøs drenering. Dette diagrammet illustrerer høyre side lungevene som ikke klarer å etablere en normal forbindelse med venstre atrium og i stedet drenerer inn i den nedre vena cava. UV = Umbilicovitelline vene; CCV = Vanlig kardinal vene; LB = Lungeknopper; LA = Venstre atrium; RA = høyre atrium; LV = venstre ventrikkel; RV = Høyre ventrikkel; SVC = Superior vena cava; IVC = Inferior vena cava; ARPV = Anomaløs høyre lungevene
Normal lungevenøs anatomi
Den vanlige arrangementet består av fire separate lungevener: høyre og venstre overordnede og underordnede årer, som drenerer individuelt inn i venstre atrium (figur 2). Høyre overlegen lungevene (RSPV) drenerer høyre øvre og midterste lapp i lungene med høyre nedre lapp drenert av høyre underlegen lungevene (RIPV). Venstre overlegen lungevene (LSPV) drenerer lingula og venstre øvre lobe, mens venstre nedre lobe blir drenert av venstre nedre lungevene (LIPV). Denne anatomiske ordningen finnes hos 60–70% av befolkningen.

Normal lungevenøs anatomi og normale varianter. 3D CT rekonstruksjoner av venstre atrium og lungeårer, posterior utsikt. en normal lungevenøs anatomi. (1) Venstre overlegen lungevene, (2) Venstre nedre lungevene, (3) Høyre overlegen lungevene, (4) Høyre nedre lungevene. b Normal variant høyre midtre lungevene (pilspiss). c Enkel sammenføyet venstre lungevene (stjerne). d Anatomisk variant med sammenhengende ostium (svart pil) av venstre inferior lungevene (2) og høyre inferior lungevene (4)
Normal variant lungedrenasje
En stor variasjon av normal variant lungedrenasje eksisterer og er et vanlig tilfeldig funn. Normale varianter består vanligvis av sammenføyde vener eller tilbehør. En sammenføyet (eller vanlig) vene er tilstede når de øvre og underordnede venene på samme side forenes for å danne en enkelt sammenløp før de går inn i venstre atrium, noe som resulterer i et enkelt atriopulmonalt venekryss (eller ostium). De er mer vanlige til venstre (fig. 2). Sjelden kan dette skje via en felles overordnet eller underordnet sammenføyet vene og kan se ut som reparert total unormal pulmonal venøs drenering (TAPVD) ved bildebehandling (fig. 2). 2) er atskilt fra de øvre eller dårligere lungevene med en uavhengig drenering (og atriopulmonal venøs kryss) i venstre atrium. I motsetning til en sammenføyet vene har disse overtallige variantene vanligvis et smalere ostium enn normalt. Tilleggs lungevene kan sees hos 30% av pasientene. I en studie som undersøkte venstre atriell anatomi hos pasienter med og uten atrieflimmer (AF) som hadde CT-angiografi, var det ingen signifikant forskjell i antall lungeårer, selv om venstre forkammer og lungeastial dimensjoner var større hos AF-pasienter. Tilbehørsårer er mer vanlige til høyre, hvorav den hyppigste varianten er en tilbehørsvene som drenerer midtlappen, sett hos opptil 26% av pasientene.
Anomaløs lungedrenasje
Partiell anomal pulmonal venous drainage (PAPVD) beskriver forbindelsen av minst en lungevene, men ikke alle, til det systemiske venesystemet eller høyre atrium (RA ).Drenering av alle lungevene utenfor venstre atrium kalles total unormal pulmonal venøs drenering (TAPVD).
A. Delvis unormal pulmonal venøs drenering (PAPVD)
Forekomsten av PAPVD har blitt rapportert å være mellom 0,4–0,7%. Det er mer vanlig til høyre og resulterer i dannelsen av en shunt fra venstre til høyre.
Høyresidig unormal drenering kan forekomme i noen av de sentrale venene. Den vanligste formen for PAPVD er den avvikende drenering av RSPV i den overlegne vena cava (SVC). Dette skjer ofte ved krysset mellom SVC og RA (fig. 3). Noen ganger oppstår drenering på et høyere nivå i krysset mellom SVC og brachiocephalic venen over nivået til azygosvenen, eller inn i selve azygosvenen (fig. 4). Andre høyresidige lungesystemiske forbindelser inkluderer drenering i koronar sinus, inferior vena cava (IVC) eller drenering av alle høyre lungevene i RA. Anomaløs lungevene i høyre overlegne lungevene er ofte assosiert med overordnet sinus venosus atriell septumdefekt, en atriell septumdefekt er den vanligste assosierte medfødte hjertefeilen (figur 3, 4 og 5). Identifiseringen av disse abnormitetene har betydelig betydning for kirurgisk ledelse, da uregelmessige lungevener kan omdirigeres til venstre atrium via en atriell septumdefekt.

Ulike variasjoner av unormal høyre overlegen lungevene. (a) Aksialbilde på nivået av hovedpulsåren. Høyre overlegen lungevene (RSPV) drenerer bare inn i den øvre vena cava (SVC) (pil). Ingen sinus venosus-defekt ble påvist. (b) Aksial skrå CT. RSPV med en forbindelse til den overlegne vena cava / høyre atrium (SVC / RA) sammenløp (pil), men fortsetter deretter å renne inn i venstre atrium (pilspiss). Ingen direkte sinus venosus defekt. Høyre ventrikkel er utvidet. (c) Aksial skrå CT. RSPV drenerer inn i SVC / RA-sammenløpet (hvit pil) med en overlegen sinus venosus-defekt (svart pilspiss) og utvidelse av høyre ventrikkel. (d) Aksialt skrå CT-bilde. Avvikende RSPV er sett drenere inn i SVC (hvit pil). Overlegen sinus venosus-defekt er demonstrert (svart pil) så vel som atriell secondum-defekt (svart pilhode)

Unormal drenering i azygosvenen. Bildene a og b er fra en ungdomspasient med unormal lungedrenasje i azygosvenen. Bildene c og d er fra en pediatrisk pasient med unormal lungedrenasje identifisert på ekkokardiografi. et Sagittal maksimal intensitetsprojeksjon (MIP) CT-bilde som viser høyre overlegne lungevene (hvit pil) som drenerer i en utvidet azygosven (merket AZ). b Tredimensjonal (3D) CT-rekonstruksjon av pasient i (a), bakre utsikt. Den svarte pilen indikerer at den høyre overlegne lungevenen drenerer inn i azygosvenen. c 3D CT-rekonstruksjon. De fleste av de høyre sidede lungeårene sees drenere inn i en utvidet azygosvene (merket AZ). d Aksialt CT-bilde av pasienten beskrevet i (c). Bare en veldig liten, midtre lungevene ses som drenerer normalt inn i venstre atrium (hvit pil). Legg merke til det utvidede høyre atrium og høyre ventrikkel i samsvar med en betydelig shunt fra venstre til høyre

Unormale høyre overordnede og midtre lungevene. (a) Koronal skrå maksimal intensitetsprojeksjon CT-bilde. Høyre overlegen lungevene sees drenere inn i den overlegne vena cava (pil). Bare dårligere enn dette, ses de høyre overlegne og dårligere midtre lungevene også drenere separat i den overlegne vena cava / høyre atriumkonfluens (pilspisser). b Aksial skrå MIP CT 5-kammervisning, som viser en overlegen sinus venosus-defekt (svart pil), uregelmessig midtre lungevene (hvit pilspiss) og markert dilatasjon av høyre ventrikkel sekundært til venstre-til-høyre shunt
Opptil 18,2% av PAPVD-tilfellene påvirker lungesårene til venstre. Det vanligste mønsteret til venstre er LSPV koblet til venstre brachiocephalic vene (fig. 6 og 7). I denne tilstanden renner et vertikalt orientert kar lateralt til aortabuen før det dreneres i venstre brachiocephalic vene. Denne anomale venen kan noen ganger feildiagnostiseres som en venstresidig SVC på CT (fig. 7). De to anomaliene kan differensieres på nivået til venstre hilum. Under normale forhold sees et enkelt fartøy fremre til venstre hovedbronkie, LSPV.I PAPVD er dette fartøyet fraværende, mens i vedvarende venstre SVC ligger to kar foran til venstre hovedbronkie, den anomale venstre overlegne lungevene og den vedvarende venstre SVC. Forløpet til de intravenøse venene i lobaren kan også forstås når de drenerer inn i det uregelmessige karet. Et ytterligere trekk ved PAPVD i venstre øvre lobe er en normal eller forstørret venstre brachiocephalic vene, mens i en vedvarende venstre SVC kan den venstre brachiocephalic venen være fraværende eller liten.

Unormal venstre overlegen lungevene. et aksialt skrå maksimal intensitetsprojeksjon (MIP) CT-bilde. Anomalous left superior lungevene (LSPV) drenerer inn i venstre brachiocephalic vene (LBCV) (hvit pil). AO – Aorta. b Tredimensjonal CT-rekonstruksjon som viser den avvikende LSPV som drenerer inn i LBCV (hvit pil)

Anomalous left superior lungevene (LSPV) kan etterligne en venstre sidet superior vena cava ( SVC) på aksiale CT-bilder. Pasient 1. Bilaterale SVC med avvikende venstre SVC som drenerer inn i venstre atrium (a og b). en bilateral SVC. Høyre SVC (pilspiss) og liten SVC for venstre side (hvit pil). b Coronal MIP CT hos samme pasient som viser den avvikende venstre SVC som drenerer inn i venstre atrium (hvit pil). Normal høyresidig SVC (tynn hvit pil). Pasient 2. Delvis unormal pulmonal venøs drenering (c og d). c Anomalous LSPV (hvit pil), som på en enkelt aksial skive ligner i utseende den venstre-sidede SVC i (a). d Coronal MIP CT som viser den anomale LSPV (hvit pil) som drenerer i venstre brachiocephalic vene (LBCV). Normal høyre SVC (tynn hvit pil)
Andre beskrevne venstresidige forbindelser inkluderer drenering inn i hemiazygos blodåre eller koronar sinus.
Nøye undersøkelse av lungevenene er viktig, og identifisering av mindre enn fire lungevener som er koblet til venstre atrium, bør gjøre leseren oppmerksom på en diagnose av PAPVD. Imidlertid kan tilleggsfunksjoner være til stede som også kan tyde på denne diagnosen. I nærvær av en venstre-til-høyre lungeshunt kan utvidelse av høyre hjerte forekomme på grunn av økt volumbelastning (fig. 3, 4 og 5), avhengig av tilstedeværelsen av et intakt atrialseptum. I tillegg kan fartøyet som mottar den anomale venen forstørres, og det kan være asymmetri i lungevene. Størrelsen på shunt fra venstre til høyre er avhengig av tallet PAPVD. I en serie som ser på enkelt PAPVD, er shunten beskjeden (Qp: Qs ~ 1.3-1.6) assosiert med mild utvidelse av høyre ventrikkel. På toppen av volumbelastningen til høyre hjertekammer er APVD en av de behandlingsårsakene til pulmonal hypertensjon hos voksne.
Medfødte hjerte- og thoraxavvik, for eksempel thorax hypoplasia og cardial dextro / levoversion kan også forekomme, tilstedeværelse av som skal be om undersøkelse av lungevenøs anatomi (fig. 8, 9 og 10).

Avvikende høyresidig lungevensedrenering med en overlegen sinus venosusdefekt. a Axial oblique CT MPR-bilder viser en unormal høyre overlegen lungevene (RSPV) som drenerer inn i det overlegne vena cava / høyre atrium (SVC / RA) kryss (hvit pil) med en tilhørende overlegen sinus venosus-defekt (SSVD, pilspiss) som forbinder venstre atrium (LA) og høyre atrium (RA). b Etter kirurgisk reparasjon rettes den høyre overlegne lungevenen nå inn i venstre atrium med lukking av SSVD. c Sagittal skrå CT-bilder som viser SVC overstyrer en SSVD mellom de to atriene. d Etter kirurgi er SSVD blitt reparert, SVC (svart pil) drenerer direkte inn i høyre atrium

Scimitar Syndrome. en koronal skrå maksimal intensitetsprojeksjon (MIP) CT-bilder. En stor høyre side lungevene ses supradiaphragmatic inferior vena cava (IVC) hos en pasient med Scimitar Syndrome. b Aksialt CT-bilde av samme pasient som i (a). Den hvite pilen indikerer den avvikende høyre lungevenen. Asymmetrien i lungevaskulaturen gir en anelse om å identifisere abnormiteten. Den høyre hemidiaphragm er forhøyet i samsvar med hypoplasia i høyre underlapp, en vanlig sammenheng med unormal pulmonal venøs drenering. c Røntgenbilde av brystet fra en pediatrisk pasient som viser en rørformet opasitet i høyre paracardiac-region i samsvar med en scimitar-vene (pil).d Coronal MIP CT-bilde som viser en stor høyre lungevene som drenerer inn i infradiaphragmatic IVC

Avvikende høyre nedre lungeveneavløp. Voksen pasient som presenterer med åndenød. en tredimensjonal (3D) CT-rekonstruksjon. En stor høyre inferior lungevene sees drenere det meste av høyre øvre lobe inn i den supradiaphragmatic inferior vena cava (pilen). Det meste av den nedre lappen sees drenering normalt inn i venstre atrium (pilspiss). b Sagittal MIP CT-bilde viser en hypoplastisk nedre lobe (pil – skrå sprekk). Den store krumlinjære høyre lungevene sees drenere høyre øvre lobe
Tverrsnittsbilder med CT og MR er mye brukt til diagnostisering av APVD i den voksne befolkningen. CT har overlegen romlig oppløsning og er dermed nyttig i kirurgisk planlegging i komplekse lesjoner. Imidlertid er MR ofte tilstrekkelig for diagnose og har fordelene ved å gi funksjonell vurdering og shuntberegning. I tillegg krever MR ikke ioniserende stråling som er spesielt viktig hos unge pasienter.
Scimitar (hypogenetisk lung / venolobar) syndrom
Scimitar syndrom består av høyresidig unormal lungevene drenering, hypoplasi i lunge- og lungearterien, hjerte-dekstroposisjon (fig. 9) og systemisk arterietilførsel til høyre underlapp. Sistnevnte kan forekomme enten fra den nedadgående aorta i thorax eller øvre abdominal. Den avvikende høyresidige dreneringen forekommer oftest i den subdiaphragmatic IVC (fig. 9). Drenering kan også forekomme i porto-leverårene, azygosvenen, koronar sinus, høyre atrium eller den suprahepatiske delen av IVC.
Scimitar syndrom kan også være assosiert med lungearteriovenøs misdannelse, abnormiteter i mellomgulvet og urinveiene. Mens det vanligvis er høyresidige, venstresidige tilfeller er beskrevet i litteraturen.
Scimitar er et buet tradisjonelt sverd som holdes av persiske og tyrkiske krigere, som syndromet får navnet sitt fra. Bildefunnene på røntgen av brystet er klassiske. Den uregelmessige venen blir sett på som en buet, rørformet struktur som er notert lateralt til høyre hjertekant, som går underordnet (Scimitar-tegn) (fig. 9).
Et pseudoscimitar-syndrom oppstår når den ovennevnte konstellasjonen av funn er assosiert med en avvikende vene som tar en kronglete kurs og drenerer inn i venstre atrium, i stedet for IVC, og produserer et falskt positivt Scimitar-tegn på røntgen på brystet. Dette har blitt laget pseudoscimitar-venen, også kjent som en slyngende høyre lungevene. undersøkt med bryst radiografi, noe som kan være helt normalt. Imidlertid bør PAPVD mistenkes med følgende funn:
-
Et vanlig forløp av et sentralt venekateter.
-
Fokal mediastinal utvidelse til venstre for aortaknotten (fig. 11).

Funn av røntgenbilder av brystet i unormal pulmonal venøs drenering – Fokal mediastinal utvide til venstre for venstre aortaknott. en pasient 1. Postero-anterior (PA) røntgenbilde av brystet (CXR). Vaskulær skygge ved siden av aortaknokken tilsvarer unormal venstre overlegen lungevene (LSPV) i (b). b Koronalt maksimalintensitetsprojeksjon (MIP) CT-bilde som viser unormal LSPV (svart pil) som drenerer i brachiocephalic vene (LBCV). Dette er det vanligste venstresidige partielle anomale pulmonale venøse dreneringsmønsteret. c Pasient 2. Posteroanterior radiografi på brystet. LSPV kan sees på som en fremtredende vaskulær skygge lateralt til aortaknoke og venstre subklaviske arterie (svart pil). d Coronal MIP MR-angiografi som viser LSPV (pil) som drenerer inn i venstre BCV (LBCV)
Dette kan være forårsaket av en unormal venstre overlegen lungevene.
-
Scimitar-vene og andre assosierte funn som høyre lungehypoplasi og hjerte-dextroposisjon.
-
Uvanlige mønstre av lungeødem.
Venstre øvre lobe PAPVD sparer vaskulær overbelastning av venstre øvre lobe ved venstre hjertesvikt, slik venstre øvre lobe lungevene gjør ikke renne ut i venstre atrium. På samme måte forårsaker den samme anomali lungeødem isolert i venstre øvre lobe ved høyre hjertesvikt.
-
Effekter av langvarige shunts fra venstre til høyre (fig. 12).

Effekter av en langvarig venstre-til-høyre shunt hos pasienter med PAPVD. en høyre overlegen lungevene (RSPV) som drenerer inn i den overlegne vena cava (SVC). Høyresidig lungemengde sees. b Høyre atrialdilatasjon, kardiomegali og trekk ved lungeødem. Påfølgende computertomografisk pulmonal angiografi (CTPA) demonstrerte en RSPV som drenerte inn i SVC med utvidede høyre hjertekamre. c Pasient med avvikende høyre, øvre og midtre lungevene som drenerer inn i den øvre vena cava / høyre atriumkonfluens. Et røntgenbilde på brystet demonstrerer kardiomegali og sentral lungearteredilatasjon sekundært til langvarig shunt fra venstre til høyre
Disse inkluderer forstørrelse av kardial silhuett (spesielt utvidelse av høyre ventrikkel), lungemass, høyre hilar vaskulær fremtredende stilling og utvidelse av de sentrale lungearteriene.
Funnene ovenfor er oppsummert i tabell 2.
Cor Triatriatum
Denne sjeldne tilstanden refererer til svikt i inkorporering av normale lungevene i venstre atrium og utgjør opptil 0,1% av medfødt hjertesykdom. Det er separasjon av venstre atrium i to kamre, atskilt med en tynn, fenestrert membran. Det bakre kammeret drenerer lungevene og det fremre kammeret (sann venstre atrium) drenerer inn i venstre ventrikkel via mitralklaffen, noe som totalt sett resulterer i en hindring for drenering av lungevene. Pasienter kan presentere med svikt i å trives og hjertesvikt.
B. Total unormal pulmonal venøs drenering (TAPVD)
Dette refererer til drenering av alle fire lungevene til en annen kardiovaskulær struktur enn venstre atrium og utgjør ca 2% av hjertemisdannelser. Fire typer eksisterer, avhengig av dreneringsnivået:
Type 1 – supracardiac: Dette utgjør opptil 55% av tilfellene og er den vanligste. Det involverer vanligvis konvergens av alle fire lungevene bak hjertet for å danne en vanlig vene (fig. 13). Dette drenerer deretter inn i venstre brachiocephalic vene og fremover i SVC. Dette kan forårsake den klassiske ‘snømannen’ eller ‘figuren av åtte utseende’ på radiografi på brystet.

Total unormal lunge venøs drenering (TAPVD) reparasjon. en tredimensjonal (3D) CT-rekonstruksjon. En voksen pasient med åndenød hadde et tomografisk lungeangiogram (CTPA). En enkelt venstre lungevene (LPV) krysser midtlinjen for å danne en enkelt sammenløp med høyre lungevene (RPV) og slutter seg til venstre atrium (LA) via en ledeplate (hvit pil). En gjenværende unormal venstre overlegen lungevene (hvit pilspiss) sees drenere inn i venstre brachiocephalic vene (LBCV); antatt forrige type 4 TAPVD. Forresten var lungekarene i høyre underlobe kronglete og utvidet med en mistenkt arteriovenøs misdannelse. b Tredimensjonal (3D) CT-rekonstruksjon. En pediatrisk pasient med type 2 TAPVD-reparasjon. Lungeårene (hvite pilspisser) kan sees som en enkelt venøs sammenløp bak LA. Dette har blitt koblet til LA på nytt via en liten baffel (hvit pil). c Sagittal CT-bilde. Type 2 TAPVD. En enkelt venøs sammenløp av lungeårene er tilstede (stjerne) bak til venstre atrium (LA) med en fokal innsnevring der dette har blitt kirurgisk koblet til LA (svart pil). d Aksialt CT-bilde. Dette viser igjen den bakre venøse sammenløpet av lungevene (svart pil)
Type 2 – unormal kommunikasjon på hjertenivå: drenering skjer i RA eller koronar sinus.
Type 3 – drenering under nivået av hjertet eller membranen, for eksempel inn i IVC, portal eller leverårer.
Type 4 – drenering på mer enn ett nivå (fig. 13).
Hos pasienter med TAPVD er en høyre-mot-shunt avgjørende for tidlig overlevelse, og dette manifesteres vanligvis i form av et patent foramen ovale eller en atriell septumdefekt. Pasienter tilstede tidlig i nyfødtperioden med symptomer på kongestiv hjertesvikt og cyanose. Rask kirurgisk reparasjon er viktig, og det oppdages derfor sjelden på CT eller MR. I de aller fleste tilfeller er ekkokardiografi bærebjelken i diagnosen og anatomisk beskrivelse av TAPVD. Tverrsnittsavbildning er vanligvis reservert for når diagnosen er uklar, eller ufullstendig definisjon av lungeårene ved ekkokardiografi.
TAPVD er ofte assosiert med andre medfødte hjertelesjoner. En stor internasjonal multisenterstudie utført av Seale et al.(n = 422) viste at 14% av pasientene hadde tilknyttede hjertelesjoner, og at hvis ikke endelig reparasjon ble utført på tidspunktet for operasjonen, var dette en uavhengig risikofaktor for død. I tillegg var pre- og postoperativ lungeveneobstruksjon eller stenose også uavhengige risikofaktorer for død i multivariat analyse. Dette fremhever viktigheten av nøyaktig pre- og postoperativ anatomisk evaluering i denne pasientkullet.
Forholdet mellom lungevene og atrieflimmer
Atrieflimmer (AF) er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen , som påvirker 5% av befolkningen i Storbritannia over 65 år, og øker til 10% over 75 år. Pasienter med AF har større risiko for hjerneslag, og øker fra 1,5% i alderen 50–59 år til 23,5% hos de i alderen 80–89 år. Dødelighetsraten er også høyere hos disse pasientene.
En av mekanismene som antas å utløse utbruddet av AF er produksjonen av ektopisk atrialslag. Lungeårene har vist seg å være et viktig sted for slik arytmogen aktivitet, med opptil 96% av foci som utløser paroksysmale episoder av AF som oppstår fra dem. Dette kan forklares med observasjon av ermer av hjerteinfarkt fra venstre atrium som strekker seg inn i lungevene, med avstander som varierer fra 2 til 17 mm. Ektopisk foci oppstår oftest fra venstre vssuperior lungevene. Dette kan forklares med to observasjoner: myokardiale ermer er lengre i de overlegne lungevene og tykkere ved atrio-pulmonal venøs kryss. Radiofrekvensablasjon (RFA) er vellykket brukt til å koble fra den elektriske forbindelsen mellom lungevene og venstre atrium, og derved behandle AF hos berørte pasienter.
Rollen til CT i kartleggingen av lungeveneanatomi – hva elektrofysiologen trenger å vite
Gitt variasjonen i lungevenøs anatomi, er detaljert pre-prosessuell evaluering av venstre atrium og lungevene ønskelig før behandlingsprosedyrer som RFA. Dette kan være en vanskelig oppgave under angiografi og kan bare tjene til å øke prosedyretider (og følgelig stråledoser). Derfor spiller pre-prosessuell CT en integrert rolle i diagnostiske og behandlingsalgoritmer.
Som nevnt tidligere har supernumerære vener mindre ostia enn normalt. Deretter kan de være vanskelige å identifisere under fluoroskopisk evaluering, og eventuelle ektopiske foci som oppstår fra dem kan bli ubehandlet, noe som øker sannsynligheten for tilbakefall.
RFA utføres ved eller innenfor 5 mm fra de atriovenøse kryssene i lungene årer. Dette gjøres for å redusere risikoen for lungevenesstenose, en anerkjent komplikasjon. Derfor er forkunnskap om disse nettstedene veldig nyttig. Videre reduseres sannsynligheten for skade på lungevene grenene av kunnskap om ostial orientering og avstanden til første ordens gren. Sistnevnte påvirker størrelsen på det valgte kateteret.
En kritisk diagnose å utelukke er tilstedeværelsen av trombe i atriumet eller atrialt vedheng, som er en absolutt kontraindikasjon for radiofrekvensablasjon. Anatomisk forhold til strukturer som kan bli skadet under ablasjon er også viktig. For eksempel har det vært rapporter om tilfeller av at venstre arterie og spiserør ble skadet. Til slutt er analyse av det ekstrakardiale bløtvevet og lungene viktig for å identifisere viktige tilfeldige funn.
CT kan også brukes til å følge opp pasienter med komplikasjoner av RFA, nemlig lungevene stenose (fig. 14) .

Komplikasjoner av radiofrekvensablasjon. et anteroposterior fluoroskopisk bilde av radiofrekvensablasjon (RFA). Radiofrekvensspole (svart pil) sees i venstre nedre lungevene. b Post-RFA. Axial maksimal intensitetsprojeksjoner (MIP) CT-bilde som viser bløtvevstykning rundt ostium i høyre overlegne lungevene (pil) etter radiofrekvensablasjon, men ingen stenose. c Sagittal CT-bilde viser innsnevring av venstre inferior lungevene (LIPV) sett etter ablasjon (pil). d LIPV-trombose etter radiofrekvent ablasjon. Aksialt CT-bilde som demonstrerer okklusjon av LIPV med trombe
Et sammendrag av viktige CT-funn før RFA er oppsummert i tabell 3.