Cockney, dialekt av det engelske språket som tradisjonelt blir talt av arbeiderklassen i London. Cockney brukes også ofte til å referere til alle fra London – spesielt fra East End.

Ordet Cockney har hatt en nedslående konnotasjon, opprinnelig fra cokenay, eller cokeney, et sent middelengelsk ord av det 14. århundre som bokstavelig talt betydde «cocks ‘egg» (dvs. et lite eller mangelfullt egg, forestilt seg å komme fra en hane – som selvfølgelig ikke kan produsere egg). Den negative følelsen ga opphav til at Cockney ble brukt til å bety «milksop» eller «cockered child» (et bortskjemt eller bortskjemt barn). Ordet ble senere brukt på en bybeboer som ble ansett som enten berørt eller dårlig.

For de fleste utenforstående er en Cockney noen fra London , selv om moderne innfødte i London, spesielt fra East End, bruker ordet med stolthet. I sine geografiske og kulturelle sanser defineres Cockney best som en person født innen hørselsavstand fra kirkeklokkene i St. Mary-le-Bow, Cheapside, i City of London. Det er anslått at lyden o. Før trafikkstøyen f Bow Bells nådde ca. 10 km mot øst, 8 km mot nord, 6 km mot vest og 5 km mot sør. De aller fleste av sykehusene i Londons East End faller innenfor denne jurisdiksjonen.

Cockney som en dialekt er mest kjent for sitt argot, eller kodede språk, som ble født av genial rimeslange. Det er så mange som 150 termer som gjenkjennes umiddelbart av enhver rimelig slangbruker. For eksempel uttrykket bruk brødet ditt – som betyr «bruk hodet ditt» – er avledet av den rimende uttrykket brød. Den setningen er bare en del av Londons rimende slangtradisjon som kan spores til East End. Den tradisjonen er tenkt å ha startet på midten av 1800-tallet som en kode som enten kriminelle forvekslet politiet eller selgere sammenlignet notater med hverandre utover kundenes forståelse.

Måten Cockney-rimende slang blir til på, kan forklares best gjennom eksempler. «Jeg skal oppe» blir jeg skal opp eplene i Cockney . Epler er en del av uttrykket epler og pærer, som rimer med trapper; og pærer slippes deretter. I dette eksemplet erstattes et ord med en setning som ender med et rimord, og det rimordet slippes deretter (sammen med, i epler og pærer, the og). På samme måte blir «parykk» til sirup (fra sirup av fiken) og «kone» blir problemer (fra problemer og stridigheter).

Utelatelse av rimordet er imidlertid ikke et konsistent trekk ved Cockney. Andre, mer enkle favoritter som er gjenkjennelige utenfor Cockney-samfunnet og er blitt adoptert til det generelle leksikonet av engelsk slang, er bruken av Boat Race for «face», Adam og Eva for «tror», teblad for «tyv, ”Kjøttdeigter til” øyne ”, barnepikegeit til” frakk ”, kjøttplater til” gate ”, tusenfrydrøtter til” støvler ”, krem knust for” knackered ”, porselenstallerken for“ kompis ”, brunt brød for“ død, ”Boblebad for» latter «, brød og honning for» penger «, messingbånd for» hender «, fløyte og fløyte for» dress «, septiktank for» Yank «(dvs. Yankee, eller en amerikaner) og ripsbolle for «sun» og, med en nyere utvidelse, «The Sun» (en britisk avis).

Mindre kjente er uttrykk hvis betydning er mindre grei, for eksempel å låne og tigge etter «egg» (a betegnelse som likte fornyet liv under matrasjonering av andre verdenskrig), hær og marine for «saus» (som det var mye til måltider i begge styrker), og ikke burde være en måte å referere til portvin (avledet f rom kvinner som sa, da de ble bedt om å «ha en annen», at de «ikke burde»). Lys og mørkt inntok stedet «park», en skrå referanse til et tidligere direktiv fra London County Council om at det ble slått en bjelle og portene låst i parker i skumringen. Lion’s lair kom til å stå for «stol», med henvisning til faren for å forstyrre en fars ettermiddagslurv i lenestolen hans. Likeledes stammer flasken og proppen fra ordet kobber (en politimann), med flaske som betyr «å inneslutte» og en stopper som henviser til noen som forhindrer en annen person i å gjøre noe.

Mange av omleggene som brukes i Cockney frasering ble ufarlige kallenavn snarere enn uhyggelige kodeord. På 1950-tallet handlet mange arbeiderklasse-londonere, som var glad i litt ordspill, disse setningene seg imellom, og ofte forlot den rimende delen slik at «å ta mickey» kom til å bli trimmet. fra den opprinnelige «Mickey Bliss» (dvs. «å ta piss», britisk slang for latterliggjøring av noen), og «å fortelle porkies» ble kuttet ned fra «porky pies» (dvs. «løgner»).

Som enhver dialekt eller språk fortsatte Cockney å utvikle seg, og i dag gjenspeiler den konturene av moderne popkultur i Storbritannia.Mye av «nye» Cockney som først dukket opp på slutten av 1900-tallet, bruker kjendisnavn: Alan Whickers står for «knickers», Christian Slater for «senere», Danny Marr for «bil», David Gower for «shower» Hank Marvin for «sultende» og Sweeney Todd for «The Flying Squad» (en enhet i London Metropolitan Police). På samme måte kan disse myntene være grove og dreie seg om å drikke (Paul Weller for «Stella», Winona Ryder for «cider» ) og kroppsfunksjoner (Wallace og Gromit for «oppkast»). Tilpasninger har også skjedd: på rock ‘n’ roll ble formørket av på Cheryl Cole for å bety «å være på dole» (dvs. motta statsstøtte). Kjendis-sentrert Cockney kan bli trukket inn i lange riff:

Jeg forlot Claire Rayners nedover Fatboy Slim, så jeg var sen for Basil Fawlty. Andy McNab kostet meg en Ayrton Senna, men det hindret meg ikke i å få Britney Spears i. Neste ting du vet det ble til en Gary Player og jeg var ute av Chevy Chase.

I 2012, Museum of London, med henvisning til en undersøkelse den hadde gjennomført, kunngjorde at Cockney-rimende slang var i ferd med å dø ut, og antydet at ungdomsslang, rap og hip-hop-tekster og tekstmeldinger truet den «tradisjonelle dialekten» til arbeidere i London. Omtrent samtidig utviklet det seg en kampanje for å undervise Cockney i East End-skoler, og det gjorde også forsøk på å anerkjenne Cockney rimende slang som en «offisiell dialekt» blant de mer enn 100 språk som allerede er snakket av områdets mangfoldige befolkning.