Det er to grunnleggende typer underordnede (avhengige) klausuler på engelsk. En klausul kalles ikke-restriktiv hvis den bare legger til parentes (det vil si tilleggsinformasjon) til setningen. For eksempel

Setningen forteller oss at «Edgar Allan Poe var en amerikansk forfatter og dikter. Å , forresten, han skrev også The Raven. ” Ikke-restriktive klausuler er alltid skilt fra resten av setningen med komma eller parentes.

En klausul kalles restriktiv hvis den inneholder viktig informasjon; hvis den ikke kan fjernes fra setningen uten å «skade» strukturen. . For eksempel

Her, hvis klausulen «som skrev The Raven» ble utelatt, ville vi ikke ha noen anelse om hvem dikteren skulle være. «Poeten som skrev The Raven» fungerer som en enkelt enhet synonymt med «Edgar Allan Poe».

Essensielle klausuler gir kontekst uten hvilken hele setningen ikke klarer å kommunisere den tiltenkte betydningen, og følgelig bruker vi (nesten) aldri komma eller parentes for å skille dem fra resten av setningen.

«Det» introduserer alltid en begrensende klausul

I moderne engelsk bruk, «that» introduserer alltid en restriktiv klausul (som den nesten aldri avskrives med komma):

I første setning angir den underordnede klausulen hvilken rute vi snakker om, så bruk » tha t ”uten komma var passende. I sistnevnte eksempel ble «det» upassende brukt til å innføre en parentes (ikke-restriktiv) klausul.

Restriktiv ‘som’ – et transatlantisk skille

På britisk engelsk er det helt greit å bruke «som» i både restriktive og ikke-restriktive klausuler:

Det er en allment akseptert forskriftsregel i USA som sier at «som» bare skal brukes i ikke-restriktive klausuler (for eksempel den andre en ovenfor). Den første setningen ovenfor oppleves vanligvis som feil på formell amerikansk engelsk.

Det er flere problemer med denne regelen. Først og fremst er det en forskrivningsregel, og de fleste amerikanere gjør det ikke strengt følg det i tale (mange er uvitende om dets eksistens helt). For det andre, når «hvilket» er kombinert med et preposisjon, substantiv eller et pronomen, kan det ikke erstattes med «det», selv når det innfører en restriktiv klausul (dette anses å være et unntak fra regelen), som i

Så, bør du følge regelen eller ikke? Hvis du skriver for et amerikansk publikum og ikke følger regelen, risikerer du å høres uutdannet for noen av leserne, så det er bedre å følge den. Hvis du skriver for et britisk publikum, kan du ignorere det helt, men hvis du følger det, vil det ikke gjøre at din skrevne engelsk ser mindre naturlig ut.