Hus pyntet med regnbuer har blitt et vanlig syn under nedlåsing. Vanligvis i form av barnetegninger som sitter fast i vinduer, har regnbuen blitt et symbol på støtte for NHS. Fra gater i Bradford til Downing Street 10, fra lekeplasser til Kensington Palace, ser det ut til at symbolet på regnbuen til støtte for NHS har blitt adoptert på alle nivåer av det politiske.

Symboler er kompliserte og har vanligvis en omstridt historie. Regnbuen er ikke noe unntak; dens historie er gjennomsyret av politisk og teologisk tanke. Selv om den pre-date reformasjonen, så den tyske bondekrigen i 1525 den radikale reformatoren Thomas Müntzer samle sin paramilitære allianse, ‘Evig pakt av Gud’ under et regnbue banner. Et symbol på tro og håp.

I nyere historie så det 20. århundre at regnbuen ble brukt til å symbolisere øyeblikk og bevegelser av sosial endring. På 1960-tallet ble det brukt et regnbueflagg ved fredsmarsjer, i Italia og utover, slik det var i demonstrasjoner mot atomvåpen. Et symbol på et pågående ønske om fred. På 1970-tallet designet Gilbert Baker regnbueflagget for LHBT-samfunnet, og erstattet den rosa trekanten som ble brukt av nazistene til å stigmatisere og undertrykke. Regnbueflagget ble et symbol på stolthet.

Så på 1990-tallet skapte erkebiskop Desmond Tutu begrepet ‘regnbuens nasjon’ for å beskrive Sør-Afrika. Dette språket ble deretter brukt av Nelson Mandela etter valget i 1994. Et symbol på forsoning og enhet.

Og nå har regnbuen blitt et symbol på håp om at pandemien vil ta slutt og et symbol på offentlig takknemlighet til de i NHS som jobber for å ta vare på oss og samfunnet vårt når vi blir syke.

Disse symbolene er ikke begrenset til de historiske øyeblikkene de finner sin opprinnelse i, men de eksisterer utover sin historiske kontekst, inn i vår tid. Dette betyr at de mange forskjellige uttrykkene for regnbuens symbolikk ofte overlapper hverandre, kanskje til og med noen ganger konkurrerer med hverandre. Dette reiser spørsmålet om hvem regnbuen tilhører.

I mai twitret et Plymouth-busselskap at det var å «merke» sin Pride-buss ved å bruke regnbuen på den for å takke NHS. Den samme bussen, med samme design, med samme symbol, skulle nå symbolisere noe annet. En av de vanligste bekymringene fra de som twitret Plymouth Citybus, opprørt over ommerkingen, var en frykt for sletting av LGBT + -identiteten. Symboler er så viktige for vår sosiale og politiske identitet at det å endre betydningen på det offentlige torget kan endre offentlig oppfatning av grupper og bevegelser.

Tre dager senere, Plymouth Citybus twitret en unnskyldning til de som ble fornærmet av ommerkingen, ved å bruke emoji av bønnhender for å ramme inn tweeten, kanskje fordi bønn i seg selv er et symbol på oppriktighet. Å forhandle om bruk av symboler er ikke bare en politisk utfordring, men også en teologisk.

Vår samtidige kulturforståelse i Storbritannia av hva regnbuen symboliserer finner sin arv i teologisk historie. Historien om Noahs ark forblir kjent i et britisk kulturregister, selv om alt som er kjent er at dyr gikk inn i arken to og to. Denne bibelske historien finner sin konklusjon i regnbuen, et symbol på håp, et symbol på en ny dag, et symbol på et guddommelig løfte.

Denne erkjennelsen av regnbuens teologiske historie i en vestlig sammenheng har ført noen kristne grupper til et ønske om å gjenvinne regnbuen i en påstand om at regnbuen og alt den symboliserer tilhører til kristen tanke. Hvis det noen gang var et øyeblikk for en slik handling, har det øyeblikket gått lenge.

Det kan være trøstende å hevde eierskap til symboler, men når symboler en gang eksisterer i offentligheten kvadrat de beveger seg som i et spill av passere pakken. Du kan aldri helt vite hvem som får symbolet når musikken stopper. Dette betyr ikke at vi skal se bort fra et symbols historie, snarere jo mer et symbol blir brukt, desto mer følsom bør vi være for gruppene og bevegelsene til hvis identitet det er knyttet.

For nå har musikken stoppet på NHS og regnbuen symboliserer takknemlighet. Men musikken vil starte på nytt. NHS vil beholde sin del av pakken, akkurat som bevegelsene foran den har, men symbolet vil fortsette. Det tilhører ingen og alle samtidig. Vel, i hvert fall til musikken stopper opp igjen.

Emma Wilkinson er tredje året lavere på Durham University og, fra september 2020, en ordinand for Church of England.