Engelsk stavemåte er bisarr. Vi vet det. Fra det øyeblikket vi lærer om stille «e» i skolen, begynner våre uskyldige forventninger om at lyd og staving skal passe pent sammen, og snart aksepterer vi at «åtte» rimer med «åt», «av» rimer med «kjærlighet , «og» til «høres ut som» også «høres ut som» to. » Hvis vi noen ganger tar en kort pause for å lure på disse eksentrisitetene, trekker vi oss raskt tilbake til det faktum at det må være grunner – ting om historie og etymologi og lyd som endrer seg over tid. Samme det. Engelsk. LOL. Ikke sant? Det er hva det er.

Men noen ganger tar engelsk det et skritt for langt, gjør noe så frekt og skamløst at vi ikke bare kan la det gli. Det er når vi må kaste skuldrene tilbake, legg hendene på hoftene og spør, blankt, hva er avtalen med ordet «oberst»?

«Oberst» uttales akkurat som «kjerne». Hvordan skjedde dette? Fra å låne det samme ordet fra to forskjellige steder. På 1500-tallet lånte engelsk en haug med militærordforråd fra fransk, ord som cavalerie, infanterie, citadelle, canon og også coronel. Franskmennene hadde lånt dem fra italienerne, da regjerende eksperter innen krigskunst, men hadde på den måten endret colonello til coronel.

Hvorfor gjorde de det? En vanlig prosess kalt dissimilering – når to forekomster av samme lyd forekommer nær hverandre i et ord, har folk en tendens til å endre en av forekomsten til noe annet. Her ble den første «l» endret til «r.» Den motsatte prosessen skjedde med det latinske ordet peregrinus (pilegrim), da den første «r» ble endret til en «l» (nå er den peregrino på spansk og Pellegrino på italiensk. Engelsk arvet «l» -versjonen i pilegrim.)

Etter at den spredte franske koronellen kom seg inn på engelsk, begynte forskere på slutten av 1500-tallet å produsere engelske oversettelser av italienske militære avhandlinger. Under innflytelse fra originalene begynte folk å stave det «oberst». I midten av på 1600-tallet hadde stavemåten standardisert seg til «l» -versjonen, men «r» -uttalen var fortsatt populær (den mistet senere en stavelse, og ble kor-o-nel til ker-nel). Begge uttalene var i spill for en mens, og å legge til forvirringen var den feilaktige ideen om at «coronel» var etymologisk knyttet til «crown» – en oberst ble noen ganger oversatt som «crowner» på engelsk. Faktisk er roten colonna, italiensk for kolonne.

I mellomtiden byttet fransk tilbake til «oberst», både i stavemåte og uttale. Engelsk kaster skuldrene tilbake, legger hendene på hoftene og spør, hvor kjedelig er det?