Ida Tarbell bidro til å transformere journalistikken ved å introdusere det som kalles i dag undersøkende journalistikk. Gjennom prestasjonene hjalp hun ikke bare med å utvide avisens rolle i det moderne samfunn og stimulere den progressive reformbevegelsen, men hun ble også et forbilde for kvinner som ønsker å bli profesjonelle journalister.

Født på oljegrens i det vestlige Pennsylvania i 1857, var Tarbell blant de første kvinnene som ble uteksaminert fra Allegheny College i 1880. Etter å ha prøvd seg på den mer tradisjonelle kvinnenes lærerjobb, begynte Tarbell å skrive og redigere et magasin for Methodist Church. Deretter, etter å ha studert i Frankrike i noen år, ble hun med i S. S. McClures nye reform-minded magazine i 1894. Opprinnelig skrev hun to populære biografiske serier – om Napoleon og Abraham Lincoln. I 1902 startet hun sin banebrytende studie av John D. Rockefellers Standard Oil Company, eller det som ble kalt Standard Oil Trust. Hennes historie om standardoljeselskapet, utgitt i 1904, var et landemerke for eksponeringer√ © journalistikk som ble kjent som «muckraking.» Hennes eksponering av Rockefellers urettferdige forretningsmetoder opprørte offentligheten og fikk regjeringen til å straffeforfølge selskapet for brudd på Sherman Anti-Trust Act. Som et resultat, etter mange års presedient-rettssaker, opprettholdt Høyesterett oppbruddet av Standard Olje.

Som den mest berømte kvinnelige journalisten i sin tid grunnla Tarbell American Magazine i 1906. Hun forfattet biografier om flere viktige forretningsmenn og skrev en serie artikler om en ekstremt kontroversiell utgave av hennes tid, tariff pålagt varer importert fra utlandet. Av denne serien kommenterte president Wilson: «Hun har skrevet mer god fornuft, god sunn fornuft, om tariffen enn noen mann jeg kjenner til.» Under første verdenskrig sluttet hun seg til arbeidet med å bedre arbeidskvinnenes situasjon. I 1922 kåret The New York Times henne til en av de tolv største amerikanske kvinnene. Det var journalistikk som hennes som inspirerte amerikanere i begynnelsen av det tjuende århundre til å søke reform i vår regjering, i våre økonomiske strukturer og i våre urbane områder. Sammen med andre muckrakere som Lincoln Steffens, Ray Stannard Baker og Upton Sinclair innledet Tarbell inn reformjournalistikk. Siden har aviser spilt en ledende rolle som vakthunder og samvittighet i vårt politiske, økonomiske og sosiale liv.

Selv om Tarbell ikke var en talsmann for kvinnesaker eller kvinners rettigheter, som den mest fremtredende kvinnen som var aktiv i muckraking-bevegelsen og en av de mest respekterte forretningshistorikerne i sin generasjon, lyktes Tarbell i en «mannlig» verden, en verden av journalistikk, forretningsanalyse og verdenssaker, og hjalp dermed til å åpne døren til andre kvinner som søker karriere innen journalistikk og senere i kringkasting.