Vann er en viktig ressurs for våre hjem, industriproduksjon, matproduksjon og økosystemer. Men verdens vannforbruk øker dramatisk, og mange steder er det en enorm utfordring å skaffe nok vann.

De største byene i Cape Town i Sør-Afrika og Chenai i India har snakket om ‘dag null’ som dagen da, med mindre det regner på forhånd, vil det ikke være mer vann som renner ut av kranene. Mange steder i USA, India og Kina vil akviferer bli tømt i overskuelig fremtid hvis den nåværende, ikke-bærekraftige pumpingen av vann fortsetter.

I sine siste årlige rapporter om de største globale risikoene, verden Economic Forum har konsekvent listet opp «vannkriser» blant de viktigste truslene – langt foran saker som terrorangrep, mattrygghet og økonomiske kriser.

Hva slags utfordringer kan vi forvente i fremtiden, og hvordan kan vi finne løsninger på problemene med vann?

Se opp for vannstress

En god indikasjon på et mangel på vann i området er den såkalte vannstressindeksen som indikerer andelen fornybare ressurser (nedbør minus fordampning) brukt i samfunnet (se figur 1).

I områder med vann stressnivå på mer enn 20 prosent, er det nødvendig med en spesiell innsats for å oppnå tilstrekkelig vann. Jo nærmere vannspenningsnivået kommer 100 prosent, jo dyrere blir det å løse vannmangel på en bærekraftig måte.

Diagrammet viser at områder med høye vannstressnivåer vises i relativt tørre områder med store befolkninger, som Middelhavet, Midtøsten, Sentral-Asia, det meste av India, Nord-Kina, det vestlige USA og Mexico.

Vannmangel kan skade økonomier

Klimaendringer vil føre til i mange områder som for tiden er berørt av vannstress blir enda tørrere og derfor mer negativt påvirket, mens andre (færre) områder som er tørre i dag vil få mer nedbør og derfor mindre vannstress.

I år 2000 , omtrent 2,4 milliarder mennesker, eller 40 prosent av verdens befolkning, bodde i områder med høyt nivå av vannstress (mer enn 40 prosent). Dette tallet forventes å øke til 4,2 milliarder (47 prosent) i 2050 på grunn av befolkningsvekst, økonomisk vekst og klimaendringer.

Verdensbanken har anslått at effekten av klimaendringene på vannressursene i 2050 kan føre til en reduksjon i BNP på opptil 10-15 prosent i visse tørre regioner i Asia og Afrika.

Vi kan ikke lenger kaste bort verdens vann

Vannforbruket i verden har økt etter hvert som vi har vokst i antall og økonomier har vokst (se graf 2). Som det fremgår av FNs mål for bærekraftig utvikling, er trygt vann og sanitæranlegg (kloakk osv.) Avgjørende for folkehelsen.

Vannforsyning er også en forutsetning for mange av industriprodukter.

Vanning i jordbruket, som står for størstedelen av det globale vannforbruket, er avgjørende for at vi skal kunne å fortsette å produsere tilstrekkelige mengder mat.

En økning i vannforbruket er derfor ikke en negativ indikator på tilstanden til planeten i seg selv. Problemet er at vi rett og slett ikke har uendelige mengder vann til disposisjon.

Derfor må vi betrakte vann som en begrenset ressurs som vi må beskytte, noe som betyr at vi ikke kan fortsette å tillate oss å kaste bort det .

Danmark kan tjene som forbilde

De store utfordringene med verdens vannressurser krever intelligent vannforvaltning. Og i den forbindelse har Danmark noe å tilby.

Danmark er et av få land som har kunnet redusere vannforbruket uten å skade landets velferd på noen måte. Dansk vannforbruk i dag er omtrent 40 prosent lavere enn det var i 1980 (se graf 3), og det synker fortsatt.

Danmark klarte å redusere kurven gjennom en kombinasjon av sterkt økte vannpriser (inkludert grønne skatter ), vannbesparende kampanjer, mer vanneffektiv teknologi i husholdninger og industri, og reduksjon av vanntap fra strømforsyningen.

Dette har vært mulig på grunn av den politiske viljen til å innføre upopulær økning i pris og grønne skatter.

Det har også vært avgjørende at den danske vannforsyningen eies av forbrukere og derfor ikke trenger å betale utbytte til aksjonærene. I stedet kan den kjøre kampanjer for vannbesparelser og investere i økonomisk ulønnsom renovering av strømnettet.

Resultatet er at dansk vannforbruk er betydelig lavere enn i de fleste sammenlignbare land, mens tapet gjennom strømnettet er mindre enn 10 prosent, når det i mange land er over 50 prosent.

Det er rikelig mulighet for andre land til å kopiere deler av den unike danske suksessmodellen og dra nytte av lavthengende frukt.

Det krever ‘bare’ den politiske viljen å innføre og håndheve fornuftige vannforvaltningsstrategier.

Rike land kan benytte løsninger som fattige land ikke kan

Over store områder av kloden , er vannforbruket nå så stort at det kan påvirke velferden. Klimaendringer forverrer dette problemet samtidig som hyppigheten og omfanget av tørke, flom og andre naturkatastrofer øker.

I velstående land har befolkningen råd til dyrt drikkevann, så løsninger som avsaltning av sjøvann. kan være et alternativ.

Men dette ville være økonomisk umulig i fattigere land, akkurat som det ville være økonomisk umulig å bruke avsaltet sjøvann til vanning eller for å holde de mest vitale økosystemene i live.

Derfor må vi sikre mer effektiv bruk av naturlige vannressurser. Dette vil kreve forbedret teknologi med mindre vannavfall i husholdninger, industri, jordbruk og strømnettet. Det er også nødvendig å rense og resirkulere vann fra industriell produksjon og avløpsvann fra byer.

Dette krever en visjonær vannforvaltningsstrategi og effektiv håndheving. Dette kan sikre at vi bruker vann der det er mest behov i samfunnet i stedet for å kaste bort det.

Vi har mer teknologi til rådighet og vi vet hvordan effektiv vannforvaltning ser ut – men det mangler politisk vilje til å gjennomføre vannreformer i mange land.

Tørr jord kan skape fremtidige vanninnvandrere

Vann og klima henger sammen og påvirker hverandre. Mens klimaforandringer er en global utfordring der initiativer som er introdusert i ett land påvirker situasjonen andre steder på planeten, er utfordringene med vannforsyning lokale og må løses i de enkelte vannområdene.

Ikke desto mindre utfordringer med vannforsyning kan ha en global innvirkning når fattige og skjøre stater er utsatt for en kombinasjon av klimaendringer, vannstress, naturkatastrofer og mangel på mattrygghet.

Denne typen cocktail kan gjøre det så uønsket å leve enkelte steder som mange bestemmer seg for å bli klima- eller vannflyktninger.

Mens Danmark har teknologien og kan finne milliarder for å sikre København fra stigende havnivå på 50 år, er det for eksempel mye større utfordring for å håndtere migranter som banker på Europas dører etter å ha fått levebrødet ødelagt på grunn av vannproblemer.

Vi må delta i utviklingen av vannløsninger på global skala – da kan vi unngå å havne i det situasjon.

Oversatt av Stuart Pethick, e-sp.dk oversettelsestjenester. Les den danske versjonen på Videnskab.dk’s Forskerzonen.

Jens Christian Refsgaards profil (LinkedIn)

«Fra arsen i grunnvann i SE-Asia til implikasjoner av klimaendringer i danske nedslagsfelt – En kort gjennomgang av nåværende og tidligere grunnvannsforskning i Danmark» , European Geologist, No 40

«Grundvandsovervågning. Status og utvikling 1989 – 2017». Teknisk rapport, GEUS.

«High and Dry: Climate Change, Water, and the Economy», Verdensbanken (2016)

«The Global Risks Report 2019, 14. utgave», WEF (2019)