McMurray-testen brukes til å vurdere tilstedeværelsen av menisk tårer i kneet.

Bakgrunn

Kliniske tester som brukes for påvisning av menisk tårer gir varierende nivåer av diagnostiske parametere inkludert sensitivitet og spesifisitet. MR betraktes som det mest nøyaktige diagnostiske verktøyet for å oppdage menisk skader mens artroskopi er allment ansett som gullstandard 1. Av de fysiske undersøkelsene som er tilgjengelige for å teste for meniskpatologi, antas McMurray-testen å være den mest brukte klinisk 2. En studie fant at å kombinere Thessaly-testen med McMurray-testen forbedrer diagnostisk nøyaktighet 3, mens en annen studie konkluderte med at kombinasjon av disse testene ikke gir total forbedret diagnostisk nøyaktighet 4.

Prosedyre

Pasienten legger seg bakover mens undersøker gir varus og valgus stress i tillegg til intern og ekstern rotasjon til pasientens kne under passiv utvidelse. 4,5:

• undersøker holder kneet og palperer leddlinjen med den ene hånden, tommelen på den ene siden og fingrene på den andre
• den andre hånden holder sålen av pasientens fot og virker for å støtte lemmen og gi den nødvendige bevegelsen gjennom rekkevidden
• fra maksimal bøyning, kneet forlenges passivt med intern rotasjon av tibia og varus stress
• kneet blir returnert til maksimal fleksjon og deretter passivt utvidet igjen, denne gangen med ekstern rotasjon av tibia og valgus stress

Intern rotasjon + varus stress = lateral menisk

Ekstern rotasjon + valgus stress = medial menisk

Testen er positiv hvis det er reproduksjon av smerte, låsing eller klikk som kan indikere en kompromittert menisk.

Bevis

Studier som har sett på diagnostisk nøyaktighet, sensitivitet og spesifisitet har vist varierte verdier. En nylig systematisk gjennomgang rapporterte om en diagnostisk nøyaktighet mellom 56 – 84% 5. En potensiell kohortestudie av 213 pasienter fant dårlig følsomhet for mediale og laterale meniskrevner på henholdsvis 48% og 65% 6. Omvendt spesifisitet for mediale og laterale meniskrevner var høy , Henholdsvis 94% og 86% 6. Det positive sannsynlighetsforholdet for mediale og laterale meniskrevner var henholdsvis 8 og 5 6.

Historie og etymologi

Testen ble først beskrevet i 1940 av ortopedisk kirurg Thomas Porter McMurray 7. Den opprinnelige testen er litt endret med tillegg av varus og valgus stress 8.