SKRIFTET AV PAUL BOYCE | Oppdatert 16. januar 2021

Skalaøkonomi Definisjon

Stordriftsfordeler oppstår når en bedrift drar nytte av størrelsen på virksomheten. Når et selskap blir større, drar det fordel av en rekke effektivitetsgevinster. For eksempel er det langt billigere og effektivere å betjene 1000 kunder på en restaurant enn en. Du har personalkostnader, leiekostnadene for landet, og kanskje eventuelle annonseringskostnader. Som bedrift ønsker du ikke å betale ansatte for å sitte inaktiv, og heller ikke betale tusenvis av leie bare for å betjene en kunde.

Når et selskap vokser, reduseres enhetskostnadene. Med andre ord koster det mindre å produsere en ekstra vare eller tjeneste. Dette er fordi virksomheten begynner å dra nytte av flere typer effektiviseringer som økonomisk, teknisk, myndighetsinnflytelse eller infrastruktur – blant mange flere.

En viktig del av stordriftsfordelene å forstå er faste kostnader. Disse kan ta opp en betydelig del av virksomhetens utgifter. For eksempel har flyindustrien betydelige faste kostnader. Det må betale for flyet, leie av flyplassen og avtalte lønn. Kostnadene er de samme enten det har en passasjer eller 200. Så når et flyselskap blir større, er det i stand til å tiltrekke seg flere kunder og dermed redusere kostnaden per kunde.

For eksempel kan et flyselskap investere $ 20 millioner inn i et nytt fly. Hvis den betjener en kunde, må den ta 20 millioner dollar for å få tilbake kostnadene. Imidlertid, hvis den betjener 1 million kunder, trenger den bare å belaste $ 20.

Hvis vi tar et annet eksempel. Bedrifter drar fordel av stordriftsfordeler når langsiktige gjennomsnittlige kostnader faller når produksjonsnivået stiger. Lavere enhetspriser oppstår som et resultat. For eksempel vil en fabrikk kunne produsere 1000 bokser tunfisk til en langt lavere pris per boks enn en. Så kort sagt – jo mer en bedrift produserer, jo lavere koster det dem, og i sin tur, jo lavere kan den belaste kunder.

Eksempler på stordriftsfordeler

Det er to hoved typer Skalaøkonomier – de er interne og eksterne. Interne stordriftsfordeler refererer til fordeler som oppstår i firmaet. For eksempel kan firmaet være i stand til å oppnå høyere kredittnivåer på grunn av størrelsen.

Derimot forekommer eksterne økonomier utenfor firmaet, men innenfor bransjen, noe som gjør dem mer effektive. For eksempel kan myndighetene lage en ny regulering som ikke bare berører bransjen som helhet, men også det enkelte selskap. Dette kan være på grunn av den økende størrelsen på bransjen som tiltrekker myndigheters oppmerksomhet. For eksempel står internettbaserte drosjeselskaper som Uber overfor regulatoriske tiltak som et resultat av den raske økningen i popularitet.

Eksempler på interne økonomier av skaler

Interne stordriftsfordeler måler hvordan produktivt og effektivt et firma er. Med andre ord, hvordan firmaet drar nytte av flere ideer, en større arbeidsdeling, eller kanskje økonomisk. I hovedsak alt som firmaet har direkte kontroll over. Eksempler på interne stordriftsfordeler inkluderer:

• Skalaøkonomi
• Skalaøkonomi nettverk
• Skalaøkonomi
• Arbeidsdelingen
• Skalaøkonomi

1. Skalaøkonomi

Store bedrifter kan dra nytte av overlegen rente og kredittilgjengelighet. For eksempel tilbyr banker gunstigere priser til store selskaper som Walmart eller Amazon, fordi risikoen er betydelig lavere. For eksempel er det mer sannsynlig at en ny lokal restaurant vil mislykkes enn en McDonald’s-butikk – så de får bedre priser for å ta hensyn til risiko. Samtidig er den faktiske tilgjengeligheten av kreditt mye mer tilgjengelig. Så ikke bare får store selskaper bedre priser, men de har et større antall finansinstitusjoner å velge mellom.

2. Skalaøkonomi i nettverk

Skalaøkonomi i nettverk er et relativt nytt konsept, men det kommer fra tanken om at et selskap som vokser større, også gjør nettverket. Dette gjør det igjen mer attraktivt for nye kunder. Hvis vi for eksempel ser på Facebook, gjorde den voksende populariteten den til en hit innen sosiale nettverk, noe som gjorde at den vokste eksponentielt. Etter hvert som den vokste gjennom nettverk, økte beløpet den kunne ta for annonser like mye.

3.Innkjøp

Når bedriftene vokser seg større, kan de ha nytte av å kjøpe i bulk og billigere priser. For eksempel kan supermarkeder få grønnsaker og andre forsyninger billigere enn en lokal markedsbod. De er i stand til å bruke sin sterke posisjon i markedet for å forhandle om lavere priser. Siden supermarkeder som Walmart er store kunder for uavhengige bønder, har de større forhandlingsmakt over dem.

4. Arbeidsdivisjon

Når et selskap blir større, kan det dra nytte av arbeidsdeling. Ved å tildele arbeidstakere til bestemte oppgaver, kan de gjøre mer effektivt og effektivt. For eksempel deler Apple sin virksomhet i design, maskinvare, programvare, produksjon, markedsføring, produksjon og montering.

Hver ansatt har en annen rolle som de spesialiserer seg i. Det gjør at de kan mestre en bestemt ferdighet , drar nytte av selskapet gjennom større effektivitet. En programvaredesigner kommer ikke til å bruke mye produksjon av enhetene, og heller ikke en produksjonsarbeider vil være i stand til å gjøre jobben til en programvaredesigner.

5. Tekniske stordriftsfordeler

Gjennom veksten av virksomheten kan den dra nytte av nye produksjonsteknikker og / eller avansert utstyr. En individuell baker vil neppe ha nytte av en produksjonslinje med kakene sine. Skulle de imidlertid bli et stort merke som Kipling, ville en mer avansert produksjonsprosess øke effektiviteten.

Eksempler på eksterne økonomier av skala

Eksterne økonomier er litt forskjellige fra interne økonomier. at de forekommer utenfor, uavhengig av firmaet, men innenfor bransjen. For eksempel kan kommunestyret bygge en ny jernbanelinje, med lokale virksomheter som drar nytte av billigere transport, og potensielt en større tilstrømning av nye kunder. Begge kan bidra til å redusere enhetskostnadene.

Eksempler på eksterne stordriftsfordeler inkluderer:

• Infrastruktur
• Regjeringens innflytelse
• Leverandører

1. Skalaøkonomier for infrastruktur

Dette kan komme i form av regjering eller privat investering. Bedrifter vil ha nytte av nye veier, jernbanelinjer og skoler i nærområdet. På samme måte kan andre selskaper samle seg på samme sted – se på Silicon Valley for eksempel. Bedriftene rundt har fordeler av at de har tilgang til et sterkt utvalg av talent og kunnskap – også kjent som agglomerasjonsøkonomier.

2. Regjeringens innflytelse

Når bedriftene blir større, er de i stand til å påvirke politikken. Enten dette er økonomiske bidrag som i USA, eller bare truer nedleggelsesfabrikker. Tusenvis av jobber kan være i fare, slik at regjeringer kan se positivt på kravene deres. Noen ganger kan dette faktisk omfatte større regulering som skaper ytterligere barrierer for inngang.

3. Leverandører

Noen ganger kan en bedriftsleverandør faktisk komme nærmere virksomheten. For noen leverandører blir deres klient så stor at det bare er mer effektivt å åpne en fabrikk i umiddelbar nærhet. Coca-Cola har for eksempel en lignende funksjon med sine flaskeprodusenter som opererer i umiddelbar nærhet på grunn av den store etterspørselen. Derfor er det fordeler for leverandørene og firmaet som begge drar fordel av billigere kostnader.

Økonomier med skala Graf

Som vi kan se av grafen nedenfor, er den gjennomsnittlige kostnaden for å produsere en enheten avtar. Når en bedrift når en viss størrelse, kan den imidlertid bli mindre effektiv, noe som betyr at den gjennomsnittlige kostnaden for å produsere en enhet øker.

For eksempel i ekstremt store og globale virksomheter kan det være store mengder byråkrati. . Dette kan føre til mindre produktive og ineffektive arbeidstakere. Arbeidere kan også bli stadig mer frikoblet når ledelsen satser på andre måter, i stedet for å administrere personalet. blir brukt. Lag og lag med organisatorisk byråkrati blir satt på plass, noe som gjør det ineffektivt for ansatte å gjøre jobben sin. Samtidig deles rollene for å dra nytte av arbeidsfordelingen.

Ansatte sliter imidlertid med å finne den rette personen å kontakte ut av tusenvis av kolleger. I sin tur kan vi se det som ofte blir referert til som ‘diseconomies of scale’, der virksomheter begynner å bli mer ineffektive. Det er her de langsiktige gjennomsnittlige kostnadene begynner å øke igjen på grafen.

Fordeler med stordriftsfordeler

Det er mange fordeler med stordriftsfordeler som ikke bare dekker firmaets perspektiv, men også forbrukerens. Noen av disse fordelene inkluderer:

1. Reduserte enhetskostnader

Jo større et selskap blir, jo flere kunder kan det tjene – og dermed la det redusere kostnadene per hode. For eksempel har selskaper med høye faste kostnader en tendens til å ha størst fordel, ettersom disse kostnadene kan fordeles per kunde.

2.Høyere fortjeneste

Stordriftsfordeler reduserer enhetsprisen og gir i tillegg større fortjenestemarginer. Når et firma blir større, begynner det å selge til flere kunder. Når du kombinerer lavere kostnader og høyere kundevolumer – blir resultatet høyere.

3. Konkurransefordel

Når et selskap blir større, øker også dets tilstedeværelse i markedet. Kunder begynner å bli oppmerksomme på merkevaren og utvikler tillit til det – som gjør at firmaet kan etablere sin posisjon i markedet. Det kan også gis lavere renter samt større tilgjengelighet av kreditt.

4. Innflytelse på overregulering

Når en virksomhet vokser og øker sin tilstedeværelse i markedet, ansetter den flere arbeidere og blir en mer integrert del av økonomien. I sin tur er det i stand til å bruke dette faktum til å lobbyere regjeringen for regulatoriske endringer. For eksempel kan det være å forlate landet fordi reguleringskostnadene er for høye.

5. Lavere priser

Ettersom firmaet er i stand til å redusere sin gjennomsnittlige kostnad per enhet – det kan gi lavere priser for forbrukeren. Mens noen selskaper vil ta overskuddet fra økt effektivitet, vil selskaper i et konkurransedyktig marked overføre noen av kostnadsbesparelsene til kunden.

6. Nye produkter og tjenester

Som et selskap blir større, det søker ofte å vokse videre. Nå er den beste måten å gjøre dette på å utvide det eksisterende tilbudet og tiltrekke seg nye kunder – noe som fører til større forbrukervalg.

7. Høyere lønn

I et konkurransedyktig marked er økonomien til skala fører til økende lønn. Dette er grunnen til at store firmaer har råd til høyere lønn enn lokale konkurrenter. Ettersom prosessene og måten å drive forretning på er mer effektive, er de i stand til å tiltrekke seg det beste talentet gjennom høye lønninger.

Ulemper ved stordriftsfordeler

Det er flere ulemper som kan oppstå på grunn av stordriftsfordeler. Vi refererer til disse som ‘diseconomies of scale’ – det er der firmaet blir mindre effektivt på grunn av sin økende størrelse. Disse kan ha flere ulemper som:

1. Dårlig kommunikasjon

Når et firma vokser, setter det opp flere avdelinger for spesifikke oppgaver. Nå kan det være til fordel for firmaet gjennom arbeidsfordeling, men det gjør det vanskelig å kommunisere mellom lagene. For eksempel hvem snakker du med hvis du har et problem med X. Ofte i slike store selskaper blir du gitt videre og igjen og igjen – tar, hva som bør være et enkelt problem å løse, betydelig lenger.

2. Tap av kontroll

Når firmaet vokser, kan ledelsen gå fra å ha en eller to delegater til å ha 10 eller 15 personer som jobber under dem. Det er langt lettere å overvåke og hjelpe et mindre team i stedet for å holde orden på en stor arbeidsstyrke. Dette kan igjen føre til at noen ansatte underpresterer – enten fordi de ikke får tilstrekkelig opplæring, eller fordi prestasjonen deres ikke blir overvåket.

3. Dårlig moral

I små selskaper, det kan være et hyggelig fellesskapsfølelse der alle kjenner hverandre og er vennlige. Når et selskap begynner å vokse, er det lett for ansatte å føle at de er ‘nok en tannhjul i rattet’. De er noe lite og ubetydelig i dette store selskapet – noe som kan bidra til dårlig ansattes engasjement og ytelse.

4. Oppgaver som gjentas

Når det er tusenvis av ansatte i ett firma – det er veldig enkelt for to eller flere å ende opp med å gjøre de samme oppgavene. Dette er spesielt vanlig når man vurderer dårlig kommunikasjon som en faktor. Når venstre arm ikke vet hva høyre gjør, er det lett nok for dem å gjøre det samme.

5. Offentlig mening

Et stort selskap som f.eks. Nike eller McDonald’s møter et større tilbakeslag fra å betale ansatte lave lønninger eller bruke billig arbeidskraft fra utlandet. Noen ganger har dette ført til boikotter. Likevel kan det hende at en liten lokal butikk som gjør det samme ikke møter slik kritikk. Ganske enkelt holdes større butikker på en høyere standard.

Generelle vanlige spørsmål om stordriftsfordeler