Skifer, hvilken som helst av en gruppe finkornede, laminerte sedimentære bergarter som består av partikler av silt og leire. Skifer er den mest utbredte av sedimentære bergarter og står for omtrent 70 prosent av denne bergarten i jordskorpen.

Les mer på dette emnet

sedimentær bergart: Generelle egenskaper til skifer

Skiferegenskapene bestemmes i stor grad av den fine kornstørrelsen til de sammensatte mineralene. Akkumuleringen av fin klastisk detritus …

Skifer finnes ofte med lag av sandstein eller kalkstein. De dannes vanligvis i miljøer der gjørme, silte og andre sedimenter ble avsatt ved forsiktig transportstrøm og ble komprimert, som for eksempel havbunnen, bassenger med grunt hav, flodsletter i elven og playas. De fleste skifer forekommer i omfattende ark som er flere meter tykke, selv om noen utvikler seg i linseformasjoner.

Skifer består karakteristisk av minst 30 prosent leirmineraler og store mengder kvarts. De inneholder også mindre mengder karbonater, feltspat, jernoksider, fossiler og organisk materiale. Noen organiske skifer, kalt oljeskifer, inneholder kerogen (en kjemisk kompleks blanding av faste hydrokarboner avledet fra plante- og animalsk materiale) i store nok mengder til å gi olje når de utsettes for intens varme.

Skifer har vanligvis en laminert struktur og er fissile; dvs. de har en tendens til å dele seg i tynne lag som vanligvis er parallelle med sengeplanoverflaten. Slike fysiske egenskaper som permeabilitet og plastisitet er i stor grad avhengig av kornstørrelsene til de sammensatte mineralene. Skiferfargen bestemmes primært av komposisjon. Generelt, jo høyere det organiske innholdet i en skifer er, desto mørkere er fargen. Tilstedeværelsen av hematitt og limonitt (hydrert jernoksid) gir opphav til rødlig og lilla farging, mens mineralkomponenter rike på jernholdig jern gir blå, grønne og svarte fargetoner. Kalkholdige skifer (de som har en stor andel kalsitt) er derimot lysegrå eller gulaktig.